René Descartes (1596-1650)

Rene Descartes ble født 31 mars 1596 i La Hayde en Touaine, og 54 år etter den 11. februar 1650 i sverige døde han. Han var en fransk filosof og matematikker, han kalles noen ganger grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Han var en inspirasjon for andre filosofer så tidligt som i sin egen samtid, og han rangeres som en av vestens viktigste tenkere opp gjennom tidene.
Som ung studerte han logikk, filosofi og matematikk, og tok eksamen i juss.
Han reiste rundt som kriger i europa, men opplevde ikke krig, og ut av disse reisene lærte han at verden var mer mangfoldig og full av motsetninger enn bøkenes verden.
Etterpå slo han seg ned i Holland hvor han begynnte og arbeide.
I de siste 20 årene av livet sirr skrev han en rekke fremragende arbeid, og det han kanskje er mest kjent for er det kartesiske koordinatsystemet.

Descartes var en matematikker og de hadde stor framgang og hadde ofte rett, og dette at matematikken hadde ofte rett og ikke feil ville han undersøke videre på. Og om i kunne bruke dette til andre ting. Han kom fram til at det er grunn til å tvile på alt og at sansene narrer han og det eneste han viste var at han tenker og derfor kom han opp med denne setningen <>.
Med dette kan han bygge verden opp igjen og det gjør han gjennom fornuften. Descartes mener vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Denne retningen innenfor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sokker kunnskap, kalles rasjonalismen.

Med dette hadde descartes bare bevist at vi har tanker, men mennesket har jo også en kropp. Descartes mente det finnes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk. Den oppfatningen at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og meterie, kalles dualisme.

Norsk Lekse

Bloggprinsessene kjem

Blogger har erstatta den gamle dagboka for jenter og gutar (mest jenter).
På jentene sine.
Dei mannlege bloggerne tek for seg politikk mye meir ein jentene og tek også for seg aktualitet mye meir enn jentene.
Jentene skrivar meir om det personlege og daglegdagse. Utsjånadrelasjonar, heim og familie er typiske tema og mange av bloggene blir brukt til å bearbeida kjensler og konfliktar.
Det er også mange forsjellige typar blogger innanfor jenter og damer, du har du snille jentene, dei tøffe jentene, unge mammaer og aktivistane
Dei snille jentene, som skrivar om mote og venleik, og som legg vekt på å vere respektable. Dei tøffe jentene, som skrivar om festar og venner og som utfordrar grenser med ein rå stil. Unge mammaer, som bloggere om familie, heim og kvardagsliv. Og aktivistane, som er opptekne av politikk, medium og gjerne feminisme.
Mange bloggere har også med debattar om alt slags ting frå mote og utsjånad til politikk og fotball fks, og då diskuterer lesarane med bloggeren om kva dei synest er rett og dermed blir det diskusjonar eller debattar om dette.
Mange opprettar ein blogg fordi dei vil få høgare sosial status og det får dei ved hjelp av bloggen og kanskje dei har mye på hjartet som dei vil dele med andre og da er bloggen ein fin måte og gjere det på.

Bloggens makt

1.Hvordan blir gode blogginnlegg spredt på nettet?
Bloggosfæren utgjør et fellesskap. Din ene stemme får bærekraft gjennom at andre finner ditt innlegg så interessant, at de linker til det på sin egen blogg, eller på andre sosiale medier, som Facebook og Twitter. Slik spres de gode blogginnleggene og budskapene de formidler gjennom bloggosfæren og ut til folket.

2.Hva er det mest definerende trekket ved ”web 2.0” ifølge artikkelen?
Det mest definerende trekket ved «web 2.0», som de sosiale mediene i cyberspace kalles, er potensialet for dialog. Det dreier seg ikke bare om å rope ut et budskap eller et standpunkt, men å gå i dialog med andre om dem. Det er en lyttepost vel så mye som en talerstol.

3.Hvilket eksempel på norske bloggeres makt refereres det til i teksten?
Da Regjeringen la frem sitt forslag til ny blasfemiparagraf i straffeloven fredag 19. desember 2008, kl 16.15, var det få i media som løftet et øyelokk fra pinnekjøttet og akevitten. Det var i bloggosfæren debatten startet, om at lovendringen i praksis betydde en innskrenkning av retten til religionskritikk.

4.Hvordan er en god politisk blogg ifølge Jackson og Lunde?
Både Lunde og Jackson mener de beste politiske bloggene har et personlig tilsnitt.
Lunde bruker dette som eksempel på at hennes personlige og ærlige stemme bidrar til og gjøre bloggen hennes så mange lesere: – Vi beveger oss i grensesnittet mellom sak og noe personlig. Da jeg besøkte borgerkrigsrammede områder i Uganda, ga det personlige inntrykk som gjorde at jeg kunne kommunisere om situasjonen på en helt annen måte enn om jeg hadde gjort det fra Oslo, sier Nordby Lunde. Hun tror nettopp hennes personlige og ærlige stemme har bidratt til å gi henne så mange lesere.

Oppgave 7: Sms-meldinger

Meldinger:
Ka kl e kampen? (Når er kampen?)
Ka du holde på me? (Hva du holder på med?)
Mn d e flott d. (Men det er flott det)
Hente dg t vanli ti (Henter deg til vantlig tid)
Kjøre du imårå? (Kjører du i morgen)
Ble me på kino? ( Blir du med på kino?)
Sjer? (Skjer?)
Mn me snakkes ( Men vi snakkes)

Forkortninger:
Brb (Be Right Back, snart tilbake)
K (oki)
D (det)
Mn (men)
E (er)
Dg (deg)
T (til)

Hva jeg kom fram til:
Her ser du mange meldinger og mange av forkortningene jeg bruker.
Med meldingene mine kom jeg fram til at jeg prøver og forkorte så mye som mulig og finner på nye forkortninger hele tiden sånn at det blir mindre og skrive.
Dette tror jeg de fleste gjør, noen ganger kan d være ganske stressende og skrive meldinger og da hjelper disse forkortningene oss veldig mye.

Tenkepause -Typisk Norsk

Det eg meiner er typisk norsk i dag er naturen, det mange utlendingar forbind med Noreg er Naturen vårast. Vi har ein veldig flott natur med høge fjell og fjordar,og andre ting og det er dette folket forbind med Noreg.
Derfor vil eg seie at dette er typisk norsk for det er dette folket forbind med Noreg.
Det eg meiner er typisk for England er at dei drikk så mye te.
Mens typisk for Frankrike er og drikke vin synest eg.
Det eg meiner er typisk fransk og engelsk følar eg er meir tradisjonar og kultur, mens det eg meiner e. typisk norsk er naturen vårast vi har ikkje skapt den sjølv, men vi elskar den og det er det folket tenkjar på når somme nemner Noreg til dei.

Vi har også typisk norsk, fransk og engelsk innanfor mat også, men her er det forskjell frå land til land. I Noreg har vi fårikål, Frankrike et snigler, mens England et bønner.
Så vi kan seie dette er typisk for kvart og enkelt land, men innanfor mattradisjonar er det forskjell i alle land så dettar ikkje noko stort som kjenneteiknar eit land.

Reiseopplevelse - Klasse 10A på tur til Evje.

Skolen hadde nettopp begynt og klasse 10A på Lurahammaren ungdomskole skulle reise på klassetur til Evje 4 dager.
Været var veldig fint vær og klasse 10A gledet seg masse til og reise på klassetur. De hadde leid en buss som kurt (den ene reiselederen) skulle kjøre opp til Evje. De hadde med seg to foreldre som var reiseledere.

Første skikkelige dagen skulle de ut påpadletur. Det begynte med at den ene av båtene snudde rundt før de hadde begynt nesten. Og det ble mer båter som kveltret før de var framme. Det synes de andre var kjempe morsomt. Det var en lang og fin tur, de hadde fått opplevd veldig mye blant annet å se en ørn i sitt rede. I tillegg til å være en fin tur var dette god trening for elevene og det var også et stort pluss

Dag 3 på Evje kom og klassen begynte med og spise frokost som vanlig før de skulle ut og rafte. Det var dette de hadde gledet seg mest til på hele turen. De skulle på toppen av elv og rafte ned den, bølgene var store og mesteparten av klassen gledet seg som noen unger.
Og raftings innfridde til forventningene deres, d ble en vellykket tur.
En av elevene datt ut i vannet mellom to raftingpartier og det var hysterisk morsomt for de andre og de har ledd mange ganger av det i tiden etter rafting turen.
Den samme dagen hadde de klatring. De skulle klatre i et fjell og det var mange forsjellige plasser og klatre, og forsjellige vanskelighetsgrader å prøve seg på.
I begynnelsen slet mange, men etter hvert ble det lettere og da ble det kjekkere.
Nok en gang storkoste klassen seg. Så kom kvelden og det var igjen sengetid.

Den nest siste dagen kunne de velge hva de ville gjøre, noen var og spilte volleyball og bordtennis på campingplassen. Mens resten av dem ble med og satt på en banan bakk på en båt som skulle prøve å få dem av. De fikk 2 turer hver og den første gruppe var veldig gode og båten slett med å få dem av bananen, men det gikk til slutt. Den andre gruppen var lettere de hadde de to letteste elevene framme og de tyngste bak så bananen steilte og det gjorde det vanskeligere for dem.
Etter en tur til kjørte de hjem og ble med de andre og hadde en bordtennisturnering, etterfulgt av grilling ved bålet. De satt og fortalte skrekkhistorier til hverandre før de gikk til sengs.

Så kom den siste dagen på Evje og klasseturen var over for denne gangen.
Klassen hadde fått en opplevelse for livet og absolutt alle hadde det veldig kjekt på denne turen, så vi kan med andre ord si at turen var vellykket.

Middelaldaren

Dei verdiane eg fann i dei tekstane eg har lest om mellomalderen er at vi finn ut korleis dei levde før, korleis vi har utvikla oss frå mellomalderen til no. Og vi kan lære nye ting ved å lese om mellomalderen, fordi dei gjorde ting annleis enn slik vi gjer ting i dag. Vi kan også lære av dårlege ting dei heldt på med, for eksempel var dei veldig brutale og hadde lite å seie om dei drap nokon. Av dette har vi lært at vi er ikkje så brutale no til dags, som folk var for mange, mange år sidan.

Det var litt vanskeleg og jobbe med wikien. Du blei veldig forvirra til tider og visste ikkje heilt kva du skulle gjere, men det er kanskje fordi dette er noko heilt nytt for oss. Neste gong går det kanskje betre. Vi mangla også ein mann på framføringa og det gjorde det ekstra vanskeleg for oss når wikien ikkje var heilt ferdig. Kan gjerne jobbe med dette enda ein gong, då går det kanskje betre fordi no er vi litt betre kjende med å jobbe på denne måten.

Korleis lærer Krister (meg) best nynorsk?

Eg lærer nynorsk ved og gjera grammatikkoppgåver fordi da lærer eg kva ord og korleis vi må bruke orda i setningar. Eg lærer også godt ved å lese nynorske tekstar og innlegg, da lærer eg korleis setningane er bygde opp og det hjelper på rettskrivinga mi.
Men det eg synest eg lærer best nynorsk av er og lære av mine eigne feil. Etter at vi har skrive ein tekst og deretter får den tilbake med feila vi har gjort, og vi må rette den da lærer eg best nynorsk. Det beste rådet eg kan gi til medelever er at dei må følgje med i timane når læraren snakkar og fortel om grammatikk og tekstoppbygging. Da får du mye gratis og slepp og øve så mye, du sparer deg sjølv for mye tid.